STEMA Rådgivning er tildelt prosjektledelsen i forbindelse med byggingen av det nye Energi- og Teknologibygget (EnTek) ved universitetet i Bergen.

EnTek bygget er et nybygg på inntil 15 600 m2 og skal gi plass til moderne laboratorier og teknologiplattormer til UiB, Uni Research, HiB og CMR. Bygget skal huse møte- og arbeidsplasser med flerbruks- og prosjektfasiliteter for forskning, utdanning, utvikling, tjenester og møte- og inkubatorvirksomhet. Bygget skal settes opp etter de siste krav til energieffektivisering.

EnTek bygget har følgende visjon: Fremtidens energiløsninger kommer fra Hordaland!

STEMA Rådgiving er stolte over å ha fått oppdraget, og vi gleder oss til å sette i gang.

STEMA Rådgivning har satt seg offensive mål for 2014. Det er derfor svært gledelig at vi den siste tiden har inngått avtaler med spennende aktører.

Avtalene vi har vunnet er blant annet:

• Rammeavtale Byggeledelse og Uavhengig kontroll for Nord-Trøndelag Fylkeskommune
• Rammeavtale Trondheim kommune
• E-skatt Jevnaker kommune

I tillegg er vi i gang på følgende prosjekter:

• 3 Prosjektledere er i gang med utfordrende prosjekter for Boligbygg Oslo Kommune
• Prosjektledelse for Storebrand Eiendom på prosjekt sentralt i Oslo

Dette er oppdrag vi er stolte over å ha vunnet, og våre kunnskapsrike medarbeidere gleder seg til å sette i gang med.

STEMA Rådgivning har flyttet hovedkontoret til Bryggegata 14, 0250 Oslo.

STEMA Rådgivning var på studietur til Amsterdam 1-3 mai.

Under utdelingen av den prestisjetunge Betongtavlen 2014, på Norsk Betongdag fredag 31 oktober, fikk Hamar Kulturhus hedrende omtale av juryen. STEMA Rådgivning hadde prosjektledelsen, og prosjektleder Knut Sjøvold var en av de stolt mottakerene av hederen. Hamar har fått en ny praktfull storstue med en stor konsertsal, kinosaler, bibliotek og fantastiske øvingsfasiliteter for musikk, dans og teater. Bygningen er stor og enkel med til dels store flater med innvendig eksponert betong.

Fra juryuttalelsen
«Det er en klar hovedkonstruksjon av store betongrammer som går gjennom hele den store regulære bygningen. Det er i tillegg markante betongvegger og opphengte og utkragede kinosaler i betong. Det er brukt mye betong i bygningen og denne er godt eksponert uten å være dominerende. Det er en fin tilknyttet balanse mellom bruk av røff betong og sobert tre. På det utvendige dekket i gjennomgangen som deler den store bygningen i to er det lagt betongheller som kunstnerisk utsmykning. De er støpt i et presist og elegant mønster i mørk og lys betong. Figurene i mønsteret er inspirert av Hamars landbrukshistorie med gulrøtter, flasker og traktorer.»

Foto: Bygg.no

OBOS Prosjekt AS har inngått avtale om å overta 60 prosent av aksjene i Stema Rådgivning AS fra tidligere eneeier Stema Rådgivning Holding AS.

– Stema Rådgivning AS og OBOS Prosjekt AS blir, medregnet begges datterselskaper, et av landets ledende prosjektadministrative selskap, sier Vibecke Hverven, daglig leder i OBOS Prosjekt AS.

– Vi var kommet til et veiskille i utviklingen av Stema Rådgivning AS. Nå ser vi frem til en felles videre utvikling med OBOS Prosjekt AS, sier Per Henrik Bråthen, hovedaksjonær i Stema Rådgivning AS.

OBOS Prosjekt AS er et av landets største prosjekt- og byggelederfirmaer. Selskapet er et heleid datterselskap i OBOS-konsernet.

Stema Rådgivning AS er et norsk rådgivende ingeniørselskap som tilbyr tjenester innenfor prosjektadministrasjon og taksering. Mange av selskapets prosjekter er knyttet til rådgivning og prosjektledelse innen bygg og anlegg, med en særlig vekt på oppføring av næringsbygg og samferdselsanlegg, både i privat og offentlig sektor.

– Vi har inngått en avtale med et selskap som har en stor, norsk og solid eier i ryggen. OBOS-konsernet har de senere år utviklet og utvidet sitt eierskap meget aktivt og godt i bygg- og anleggssektoren, utdyper Per Henrik Bråthen.

– Som majoritetseier vil OBOS Prosjekt AS styrke seg innen markedsområder vi tror vil ha stor aktivitet og ordretilgang i fremtiden, sier Vibecke Hverven.

Stema Rådgivning AS har i overkant av 100 medarbeidere. Hovedkontoret ligger i Oslo, med avdelingskontorer i Nannestad, Bergen, Stavanger og Trondheim. Det har to datterselskap:
• Stema Byggebistand AS (50 % eierandel) tilbyr tjenester innen prosjektadministrasjon, prosjektering og taksering. Selskapet har Nord-Norge som sitt viktigste satsingsområde. Selskapet eier 10 prosent av aksjene. De resterende aksjene eies av Jon Erland Balto.
• Byggeråd AS (51 % eierandel) tilbyr tjenester innenfor prosjektledelse, byggeledelse, prosjekteringsledelse og SHA-rådgivning. Selskapet er først og fremst aktivt i Hamar-regionen. De resterende aksjene er eid av ansatte.

Obos Prosjekt AS tilbyr tjenester innenfor prosjektledelse, byggeledelse og byggekontroll i forbindelse med nybygging, rehabilitering og ombygging av boliger og næringsbygg. Selskapet har 80 ansatte, fordelt på kontorer i Oslo, Bergen, Hamar, Stavanger, Trondheim, Fredrikstad og Vestfold. I tillegg eier Obos Prosjekt AS 76 prosent av aksjene i Østfold Prosjekt AS, som tilbyr samme type tjenester i østlandsområdet, samt 74, 8 prosent i selskapet Øyvind Moen AS, som også er aktiv innen byggeledelse og prosjektledelse i Oslo-området.

OBOS-konsernet består av 29 datterselskaper, hvorav 27 selskaper er heleide, og to er majoritetseide. I tillegg består OBOS-konsernet av en rekke selskaper i underkonsern, hvorav fire av 83 selskaper er majoritetseide, mens resten av selskapene er heleide.

For mer informasjon om Stema Rådgivning AS, vises det til www.stemaradgivning.no.

For informasjon om Stema Rådgivnings datterselskaper, vises det til www.byggeraad.no og www.byggebistand.com.

For mer informasjon om Obos Prosjekt AS, vises det til www.obosprosjekt.no.

Kontaktpersoner:
Morten Aagenæs, styreleder OBOS Prosjekt AS, tlf. 90 88 02 26
Vibecke Hverven, Daglig leder OBOS Prosjekt AS, tlf. 97 53 03 72
Per Henrik Bråthen, styreleder Stema Rådgivning AS, tlf. 48 14 52 27
Janne Aas-Jakobsen, adm. dir. Stema Rådgivning AS, tlf. 90 20 63 07

Transaksjonen forutsetter Konkurransetilsynets godkjennelse. Den er planlagt gjennomført 1. oktober 2015. I avtalen inngår det også en opsjon på kjøp av de resterende aksjene.

Offisiell åpningen av Jonsvollkvartalet i Bergen.

Åpningen var ved prosjektdirektør Per Egil Steen, Adm.dir i Sparebanken Vest Jan Erik Kjerpeseth (Styreleder i Jonsvollskvartalet AS) og arkitekt Jan Erik Rossow fra Cubus.

Dette er en stor dag for alle som har tatt del i dette storslagne bankprosjektet.
Stor takk til entreprenørene Constructa AS og Bolseth Glass AS.

Media City Bergen er det største byggeprosjektet som pågår i Bergen sentrum, prosjektet ligger i størrelsesorden 1 milliard NOK og har et total areal på 45 000 m2. Media City Bergen skal huse alle de største og viktigste aktørene i mediebransjen, noe som gjør prosjektet veldig kompleks og teknisk krevende. Vi er stolte over at Stema Rådgivning innehar rollene som Prosjektleder ved Magnar Rusten, Byggherreombud ved Torgeir Skoge, Koordinator for utførelse og Byggherrens representant ved Jørn H Helleseth. Fremdriften i prosjektet er i henhold til plan og ferdigstilles sommeren 2017.

Link til kamera som tar bilder av prosjektet forløpende her.

Her er de nominerte til Årets Bygg 2015:

Åsveien skole, Trondheim.
Byggherre: Trondheim kommune – Arkitekt: Eggen Arkitekter – Entreprenør: Betonmast Trøndelag.

Kimen Kulturhus, Stjørdal.
Byggherre: Stjørdal kulturutvikling og Stjørdal kommune – Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter/Lusparken Arkitekter/JSTArkitekter – Entreprenør: Skanska Norge.

Våler Kirke, Solør.
Byggherre: Våler kirkelige fellesråd – Arkitekt: Sivilarkitekt Espen Surnevik – Entreprenør: Martin M. Bakken.

Jonsvollskvartalet, Bergen.
Byggherre: Jonsvollskvartalet AS – Arkitekt: Arkitektgruppen CUBUS og Brandsberg-Dahl – Entreprenør bygg: Constructa Entreprenør – Entreprenør fasader: Bolseth Glass.

Gullhella Omsorgsboliger, Asker.
Byggherre: Asker kommune – Arkitekt: Linje Arkitekter – Entreprenør: Veidekke Entreprenør.

Juryen
Arne Skjelle (juryleder), BNL
Morten Lie, DiBK
Bjørn Erik Selnes, Statens vegvesen
Harald Martin Gjøvaag, Alliance Arkitekter
Kari Sandberg; EBA
Kjersti Folvik, NGBC
Arve Brekkhus, Byggeindustrien/bygg.no
Lene Eikefjord, Byggenæringens Mediesenter

Mere informasjon om Jonsvollskvartalet her.

Foto: Ole Harald Dale

Dronningen og kronprinsessen la ned grunnsteinen for nytt nasjonalmuseum. Flere av våre ansatte hjelp til da byggeplassen hadde besøk av både kongelige og representanter fra regjeringen.

STEMA er SHA-koordinator for utførelsesfasen og har Byggeledelse Bygg av nytt Nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo, for Kulturdepartementet er nå det gjeveste som bygges i Norge. Det nye nasjonalmuseet skal framstå som et profilert kulturbygg og gi Oslo og Norge en tydeligere internasjonal posisjon innen visuell kunst. Det blir et moderne bygg med moderne teknologi, bokhandel, restaurant, servering på taket og utsikt mot Akershus festning og fjorden.

Museet blir et av norgeshistoriens største plass-støpte bygg, og det vil gå med 45.300 m3 betong. Utfordringer som trang byggeplass midt i sentrum, og eksisterende infrastruktur under byggeplassen gjør dette til et svært spennende prosjekt. På det meste vil ca. 800 mennesker jobbe med museet.

Eivind Thoresen Skarpaas er ansatt som administrerende direktør i Stema.

Stema Rådgivning AS er et av Norges ledende selskap innen prosjekt- og byggeledelse. Selskapet er en del av OBOS-konsernet, og utgjør sammen med bl. a OBOS Prosjekt AS, Øyvind Moen AS og Heiskonsulenten AS et sterkt fagmiljø i OBOS-konsernet, innen prosjektadministrative tjenester til bygge- og anleggsbransjen. Stema Rådgivning AS er involvert i flere store nasjonale byggeprosjekter, blant annet Nasjonalmuseet i Oslo, Kulturbyggene i Bjørvika (Munch og Deichmann), samt Media City i Bergen.

Det er med stor glede vi kan kunngjøre at styret i Stema Rådgivning AS har ansatt Eivind Thoresen Skarpaas (49) som ny administrerende direktør i selskapet.

Eivind er utdannet sivilingeniør fra NTH, avdeling for elektro- og datateknikk, med spesialisering innen akustikk. Han har lang og bred erfaring fra bygg- og anleggsbransjen innen rådgivning, og kommer nå fra stilling som divisjonsleder bygg- og installasjoner i Asplan Viak AS. Eivind har også vært ansatt i flere år i Sweco Norge AS. I tillegg er Eivind en habil pianist og musiker, og han benyttes bl.a av NRK i ulike sammenhenger.

Styreleder i Stema Rådgivning AS, Morten Aagenæs, er meget fornøyd med ansettelsen av Eivind Thoresen Skarpaas som ny adm. dir i Stema Rådgivning AS. Vi er trygge på at Eivind er den riktige til å videreutvikle Stema Rådgivning AS i tråd med selskapets verdier og langsiktige mål, til beste for Stemas kunder og medarbeidere. Vi ser fram til å ta fatt på samarbeidet og veien videre, uttaler Morten Aagenæs.

Eivind Thoresen Skarpaas ser fram til å komme i gang i den nye stillingen, og uttaler at Stema Rådgivning AS har en svært spennende profil, og tanker og verdier som er helt i tråd med hvordan han selv tenker. De engasjerte og høyt kompetente medarbeiderne er og har vært involvert i mange viktige prosjekter som angår oss alle. Herunder store sykehus, flyplasser, jernbane, skoler, nærings- og kulturbygg. Skarpaas er stolt over å få være med og utvikle selskapet videre til beste for medarbeidere, kunder og alle som skal bruke byggene og anleggene vi bidrar i. Og gleder seg samtidig over å bli en del av OBOS-konsernet, som toneangivende samfunnsutvikler i bygg- og anleggsbransjen. Stema Rådgivning AS ønsker å være foretrukket både av kunder og arbeidstakere. Vi vil tenke stort og fremover, og alle som er interesserte i å tenke muligheter sammen med oss inviteres til å ta kontakt.

For ytterligere informasjon ta kontakt med:
Morten Aagenæs, styreleder i Stema Rådgivning AS og konserndirektør i OBOS, tlf. 9088 2026
Eivind Thoresen Skarpaas, tlf. 9139 4967

Offisiell åpning 18.08.2016

Prosjektet Frogner skole og kultursenter omfatter en ny 1-10 skole med fire paralleller, nytt kultursenter og nye lokaler til bibliotek i Sørum kommune. Prosjektet er i hovedsak delt i tre byggetrinn.

Skisse av Østengen & Bergo. Oversiktsskisse av prosjektet Frogner skole og kultusenter.

Det første byggetrinnet består av tre nye bygninger som forbindes med en innendørs kulvert, samt en lettere oppussing av den nyere delen av Frogner skole. I nybyggene er det plass til syv trinn med klasserom, lærerarbeidsplasser og elevgarderobe, SFO og naturfagrom. Skolen flyttet inn i disse arealene i mars 2016.

Lekeområde for 1.-2. trinn.

Foto: Christian Wangberg, Sørum kommune. Offisiell åpning 18.08.2016.

Foto: Christian Wangberg, Sørum kommune. Skateoppvisning i den nye skateparken under offisiell åpning 18.08.2016.

Foto: Pål Unanue-Zahl. Deler av teamet fra STEMA Rådgivning. Fra venstre: prosjektleder Knut Sjøvold, brukerkoordinator Eva Kihle Hammeren og byggeleder Stine Anette Berntsen. I tillegg jobber William Bakketeig og Brynjulf Dahl fra STEMA Rådgivning på prosjektet.

I det andre byggetrinnet skal den gamle delen av Frogner skole rives for å gi plass til nytt kultursenter som inneholder kultursal til 250 personer, bibliotek, øvingsrom for musikk og teater, kantine, administrasjon til skolen og klasserom for spesialfag. Melvold ungdomsskole skal rives for å gi plass til en ny busslomme, ny drop-off og nye parkeringsplasser. Her etableres en ny energisentral for oppvarming av samtlige bygg i anlegget, denne drives av fornybare energikilder. Utomhusarealene ved det nye kultursentret og skolen skal fornyes og gis en tydelig torgkarakter, dette blir en del av nye sentrum i Frogner. Arbeidene med nytt kultursenter ble påbegynt våren 2016 og skal stå ferdig til skolestart i august 2017. Alle nybyggene etableres som passivhus.

Byggegrop der det nye kultursenteret skal etableres.

Illustrasjon av arkitekt L2 av det nye flerbruksbygget i trinn 2 sett fra torget.

Tredje byggetrinn består av en total rehabilitering av Melvold svømmehall. I tillegg bygges det nytt garderobeanlegg, samt en mesanin med disponible kontorplasser.

Pågående rehabilitering av svømmebasseng.

Prosjektet gjennomføres som en samspillsentreprise mellom Sørum kommune og Betonmast Romerike. STEMA Rådgivning har både prosjekt- og byggeledelse av hele prosjektet på vegne av byggherre. I tillegg innehar STEMA Rådgivning KP- og KU-rollene i prosjektet. Prosjektet har pågått parallelt med at skolen har vært i full drift på samme tomt i hele byggeperioden.

Link til artikkel og video om åpningen av skolens første trinn: Vi får Norges fineste skoleanlegg

Etter å ha vært stengt i nesten et år, åpner Smedstadtunnelen i morgen som den første av de ti tunnelene i Oslo som skal få bedre brannsikring.

ØKT SIKKERHET: Nye takplater og nytt veidekke inne i Smestadtunnelen. Ledelampene langs tunnelveggene slår seg på og viser vei til utgangene hvis noe skulle skje.
FOTO: TRINE BRÅTHEN / NRK

Som en siste krampetrekning er hele Smedstadtunnelen på ring 3 stengt denne helgen, det samme er Granfosstunnelen.

Nå skal alt testes ut, midtdelere må på plass igjen og de siste asfaltstykkene skal legges.

Søndag klokken 18 slippes de første bilene gjennom i begge løp, etter at samferdselsministeren har talt – og trolig klippet en snor.

Smestadtunnelen er dermed den første av ti tunneler i Oslo som er renovert, og oppgradert etter EUs krav til brannsikkerhet og rømningsveier.

Hun mener det er alle de ulike tiltakene til sammen som nå gjør at tunnelen har fått et mye høyere sikkerhetsnivå nå enn før.

– Det er veldig mye teknisk utstyr som er skiftet ut. Vi har fått mange nye nødsystemer som i tilfelle brann skal gjøre arbeidet enda mer effektivt for brannvesenet, eller for at folk skal kunne rømme.

Før det legges ny asfalt må underlaget være jevnt. Lørdag jobbes det for fullt før tunnelen kan åpne igjen i morgen.
FOTO: TRINE BRÅTHEN / NRK

Mye igjen
Det er altså snart et år siden den første av de til sammen ti Oslotunnelene som skal oppgraderes, stengte.

Statens vegvesen fryktet trafikkaos, og oppfordret flest mulig bilister til å sykle eller gå over til kollektivtrafikk. Men,
kaoset uteble i stor grad.

Siden den gang har man også i Granfosstunnelen og Brynstunnelen startet arbeidet, og dermed redusert kapasiteten med mer enn halvparten. Disse to tunnelene åpner ikke for fullt før neste år – ring 3 er med andre ord langt fra «friskmeldt» ennå.
I sommer står Tåsentunnelen for tur, men her skal mye av jobben gjøres om natten.

Alt må klaffe. Midtdelerne skal blant annet på plass igjen, etter at trafikken har vært ledet gjennom det ene tunnelløpet i lang tid nå.
FOTO: TRINE BRÅTHEN / NRK

Dette er tunnelprosjektet
· Statens vegvesen oppgraderer ti tunneler i Oslo de neste årene for å oppfylle EU-krav om brannsikring og rømningsveier.
· Arbeidet vil pågå fram til 2020.
· Belastningen for trafikantene vil bli tyngst i 2016 og 2017.
· Smestadtunnelen åpner nå, Granfosstunnelen og Brynstunnelen er under arbeid og snart begynner de på Tåsentunnelen. Den første av de ti tunnelene, Smestadtunnelen på ring 3, ble redusert med to kjørefelt 1. juni 2015.

Disse tunnelene skal renoveres frem til 2020
· Smestadtunnelen (Ferdig)
· Granfosstunnelen (Underveis)
· Brynstunnelen (Underveis)
· Tåsentunnelen
· Vaterlandtunnelen
· Hammersborgtunnelen
· Ekebergtunnelen
· Svartdaltunnelen
· Festningstunnelen

Kilde: NRK Østlandssendingen ved Trine Bråthen

– Det viktigste i denne jobben er å ikke få panikk

Å ta tak i prosjektledelse for syv store byggeprosjekter samtidig krever et kaldt hode og sterk faglig tyngde.

– Det viktigste med en jobb som dette, er å ikke få panikk, forklarer Irene Aa. Meier. Om du jobber med et byggrelatert prosjekt i Osloområdet, er sjansen stor for at du har møtt på henne.

Som prosjektleder i noen av de mest interessante og prestisjetunge prosjektene i regionen. Storebrand og Oslo lufthavn står på Irenes lange liste over prosjektkunder. Men, det kommer ikke av seg selv. Prosjektledere som Irene og hennes kolleger er laget av “the right stuff” og har en imponerende evne til omstilling og arbeidskapasitet.

– Du må klare å tenke fort og hvis noe skjer må du bare tenke, “okei, hva gjør vi nå”. Dersom du klare å omstille deg raskt, tenke knagger og helhetlig, så går det fint.

En strålende junidag i Oslo Sentrum møter vi Irene i HMSkorrekt verneutstyr, og får en rask omvisning på av de mange byggeplassene hun styrer. Det er som en velorganisert virvelstorm, der fagfolk fra alle mulige yrker haster rundt, en kamp mot klokken.

God arkitektur: Det er lettere å få gjennomslag for en smart og lekker løsning, men det krever noe ekstra av de som styrer prosessen. Ved å fjerne murvegg på takterrassen åpnes den mot byen.

Irene er rolig og tar seg tid til en kaffe. Det kan hun, siden den ene delen av prosjektet ble levert inn en halv dag før tiden. – Jeg var tidlig oppe, leverte alt jeg skulle før frokost og da kan jeg jo ta meg litt fri etter lunsj, sier hun og ler. – Ja, hvis sjefen godkjenner det da, det er jo ikke sikkert.

På byggeplassen, de tidligere lokalene til Teknisk Ukeblad Media midt på Karl Johan, jobbes det intenst mot et mål som stadig er under endring. Det er bare en liten del av Irenes arbeidsmengde hos Stema Rådgivning, der hun har vært ansatt et par år.

– Vi er en PA-bedrift, prosjekt og administrasjon. Store kunder har ikke mulighet eller tid til å ha prosjektledere ansatt fordi de har varierende prosjektmengder basert på hvor mange bygg de eier. Da kjøper de tjenester fra firmaer som oss, som passer på prosjekteringen, går på alle møter og holder i prosjektet.

Kompleksiteten i prosjektet betyr at ikke alle kan starte med det, og slett ikke en junior i et tilfeldig konsulentfirma.

– Et prosjekt som dette er ikke bare rett frem for en arkitekt å tegne. Det er mange aktører: naboer, leietagere, markedskrefter. Da er vi byggherrens representant, for å si det enkelt.

– Jeg holder i syv prosjekter, men de har jo forskjellige nivåer, forklarer hun. – Tre er på Gardemoen og har bare litt papirer og etterarbeid akkurat nå. Så er det noen vi ikke har begynt på ennå som vi forbereder, og så er det disse byggeprosjektene som vi står. De er kjempespennende.

Byggeprosjektet er massivt, og komplisert. Det enkle alternativet hadde vært å rive gården, men siden mye av byggmassen er verneverdig må Irene og hennes kolleger bruke alle sine kunster for å komme frem til en løsning.

– I utgangspunktet er det to bygg slått sammen til ett, laget for Norden i 1958/60 og Svinesundgården som var et gammelt teater, forteller hun entusiastisk. I dag er det kanske ikke så mange som husker Svinesundgården, et bygg midt i Akersgata i Oslo sentrum. Det er lite som minner om et flott teater der man kledde seg opp og gikk på kabaret per i dag.

– Det vi ønsker nå er å tibakeføre den gamle fasaden fasaden med rundbuer på brede pilastre, og en fin kobberhatt over inngangen. Den gamle fasaden er revet, så den må vi rekonstruere. Det er noe Byantikvaren blir glade for.

Byantikvaren er bare en av mange parter Irene forholder seg til i hverdagen. Som innleid representant for byggherren, er det hennes ansvar å ta vare på oppdragsgiverens interesser. Det er ikke lett i en verden der alle ønsker litt av sitt i alt.

– Samtidig som alle har sin vinkel, beskytter de også sine interesser. Jeg har ingen problemer med å forstå Byantikvarens innfallsvinkel, jeg må bare få dem til å forstå min innfallsvinkel, sier hun og ler. Sånn sett er det ikke vanskeligere enn det.

Forslag: Slik kan det bli, etter forslag fra byggherre og arkitekt. Underveis kommer alle de små og store ønsker og krav som må tas hensyn til og forhandles.

Byggprosjekter lever og endres
Fra taket i bygget er det bare et lite steinkast til Egertorget og hjørnet av Stortinget. Et byggprosjekt så sentralt i Oslo, så nær flere av de viktigste bygningene i landet, er ikke like enkelt å administrere. Noen ganger er det et mål som flytter seg i ukjent retning, enten det er byggherren som endrer det eller
eksterne krefter.

– Vi vurderte hotell, men det har vi nå gått vekk fra, og ser at det blir bedre med kontor og shopping, sier Irene.

– Det jobbes jo med en plan for å sikre Stortinget, og de planene som er gjort offentlige legges det opp til at Akersdata blir en gågate, mest tilrettelagt for gående og syklister. Det er en kjempefordel for de som eier byggene, siden det blir hyggeligere å komme ut på et torg, fremfor slik det er nå med masse biler, forklarer Irene..

Dersom denne Akersgata blir en gågate, trenger man ikke fortauet lenger og den nåværende arkaden som går langs Akersgata kan bygges igjen.

– Men foreløpig har vi ikke fått lov til den biten, så den er inne til politisk forhandling, alt det andre er godkjent.

Der vi står på takterrassen, etter å ha klatret opp en råbratt adkomsttrapp og omgitt av ventilasjonsutstyr, er det kun utsikten som appellerer. Det blir nå endret med det nye bygget som føres opp, og det er ikke bare for å gi folk utsikten.

– Vi har tenkt oss en fin takterrasse på taket, det er en forferdelig takterrasse der nå og har hatt en dialog med byrådet for å få ryddet opp i hele takkonstruksjonen. Dermed får vi lov til å bygge mer på taket enn det vi trodde, mot at vi gjør det ekstra fint.

Prosjektledere er byggeplassens diplomater
Når prosjekter lever og endrer på seg, kan det værer frustrerende for mange. Ikke for prosjektledere som Irene, hennes brede bakgrunn gjør at hun kan se noe gjenkjennbart i alles roller.

– En utforfordring er det, men det er også interessant å se hvordan vi kan tenke og få det hele til å gå sammen. Byens politikere ønsker en positiv gate, vi ønsker en positiv gate og alle ønsker egentlig det samme. Vi har bare litt forskjellig ide om hvordan vi skal nå målet, forklarer hun.

Irenes bakgrunn er like imponerende som den er variert. Dermed er hun en av de med “the right stuff” som Stema var heldige nok å kapre.

– Jeg er jo sviliarkitetekt og har jobbet som tegnende arkitekt både i Kristiansand og Oslo før jeg startet her. Da jeg flyttet tilbake til Oslo ønsket jeg å ta en annen retning, en annen utfordring og rett og slett lede de prosjektene jeg hadde vært med og tegne, forklarer Irene.

På plassen: Det er viktig å komme seg ut på byggeplassen, og være med på utviklingen som byggherrens representant. Her på byggeplassen i krysset Akersgata / Karl Johans gate der fasadearbeidene er i full gang.

– Og så er jeg også økonom og statsviter, med et par andre fag i tillegg. Det er vel en ti års høyere utdannelse, så jeg er vant til å lære mange forskjellige ting.

Etter noen år i Stema Rådgivning, et av de større selskapene innenfor rådgivning til bygg og eiendomsbransjen, har Irene funnet seg godt til rette i bedriften. Hennes brede bakgrunn og utdannelse gjorde at hun likegodt hoppet over innføring via Stemaskolen, der nyansatte som føler at første dag på jobben kanskje er litt overveldende kan få kurs. Stemaskolen retter seg også mot de mer erfarne, og i etterkant har Irene fått nyttig kursing i Byggherreforskriften, 40 timers HMS kurs, RAMS, førstehjelpskurs og miljøsertifisering.

– For min del er denne typen jobb midt i blinken, da får jeg brukt alle de forskjellige interessene, selv de politiske egenskapene jeg har vokst opp med, fra mine to foreldre med politikerbakgrunner.

Dermed kunne hun etter kort tid vise at, ja, hun hadde det som skulle til og det harde arbeidet blir belønnet med muligheten til å være med og velge hvilke prosjekter hun skal delta på.

Eva Khile Hammeren

Tidligere var det større avstand mellom entreprenørene og byggherrene, deres kunder. Det handlet om å drive frem mest mulig penger, raskt. Nå sørger godt samarbeid for en ny og gjensidig respekt for hverandre.

Det er mange parter som skal snakke sammen i byggebransjen. Byggherren som bestiller byggeprosjektene, brukerne som skal anvende bygningsmassen fra dag til dag, entreprenører som koordinerer leveransen med underleverandører, og midt oppe i det hele har man prosjektlederne som holder i alle trådene samtidig. Det er ikke alltid like enkelt, men for den rette personen er det en fantastisk test av sine egenskaper.

En slik person er Eva Kihle Hammeren fra Stema Rådgivning. Hun er prosjektleder på byggeprosjekter, men tittelen hennes kunne like gjerne ha vært diplomat. Vi møter henne til en nøye avtalt 45 minutters prat på byggeplassen til Frogner Skole og Kultursenter, hvor hun har tilbragt store deler av sin tid de siste tre årene. Det er ikke mye tid å sløse, og hun forklarer entusiastisk hva prosjektet går ut på.

Det er ikke lite, for når skolen står ferdig skal den romme hele 1200 elever fra 1. til 10. trinn.

– I tillegg er det en god del andre funksjoner enn bare skole, bibliotek, og kultursal. Det er lagt opp til veldig stor grad av sambruk, som er noe av grunnen til at jeg kom på banen. Vi så at det var såpass mange brukergrupper som skulle ivaretas og defineres.

Mindre «cowboyer» i bransjen
Etter en stund i faget, har Eva møtt på det svært mange aktører i bransjen, og kanskje de fleste på Romerike. De siste årene har en profesjonalisering preget byggsektoren, med skarpere fokus på godt samarbeid og mindre «cowboyvirksomhet». Spesielt fra entreprenørene er det nå en mer langsiktig tankegang som ligger til grunn for samarbeidet.

– Det er viktig for alle parter at vi jobber mot et felles mål, og at alle blir fornøyde. Brukerne og byggherren skal bli fornøyd, og entreprenøren skal tjene penger. Det gjelder å ha litt ydmykhet for at alle har ulike målsetninger og ulike roller, men vi skal jo nå det samme målet. Det som er viktig, er å få til dynamikken og godt samvirke, sier Eva.

Bransjen er i kraftig vekst, og har vært det lenge. Tidligere var det ikke uvanlig at enkelte aktører satte kvalitet og kundetilfredshet langt lavere på prioriteringslisten enn profitten. Slik er det ikke lenger, konstaterer Eva.

Dårlige referanser stenger dører
– Jeg tror entreprenørene nå innser bedre at om ikke byggherren er fornøyd, så hjelper det ikke at de har tjent penger på det ene oppdraget. Da står ikke porten åpen for neste oppdrag. Det er en god investering i å sikre gode referanser, omtrent som en søknad for neste oppdrag. Det har vært en positiv endring fra entreprenørenes side de siste ti årene.

I prosjektene er Eva på byggherrens side, og tar vare på byggherrens interesser. Dermed er hun ofte i en posisjon mellom de som bygger og de som skal bruke bygget, og det er ikke alltid like enkelt. Der kommer hennes alternative tittel som “byggdiplomat” inn i spillet.

– Vi merker veldig godt hvordan entreprenører går inn i samarbeidet, og som prosjektleder er noe av det viktigste jeg kan gjøre å bidra til at vi får et godt samarbeidsklima og fokus på våre felles interesser, ikke bare å få ut mest mulig av den andres penger, sier Eva.

Eva og teamet på byggeplassen til Frogner Skole og Kultursenter. Fra venstre, prosjektleder Knut Sjøvold, Eva Kihle Hammeren og byggeleder Stine Anette Berntsen.

– Hver kvadratmeter har en kostnad
Evas lange erfaring med byggebransjen, og bakgrunn fra interiørarkitektur, markedsføring og økonomi, gir henne en fordel i diskusjonene på byggeplassen. Men det er hennes personlige egenskaper som sikrer suksessen for prosjektet. Spesielt i rollen som brukerkoordinator.

– Jeg begynte på dette prosjektet i 2013, og har fungert som brukerkoordinator siden. Da kartla vi behov og definerte hele prosjektet. Det er en del av prosjektene jeg liker veldig godt, tidligfasen og utviklingen av prosjektet. Vanligvis følger jeg jo hele prosjektet fra tidligfasen, til det er ferdig. På grunn av størrelsen på prosjektet her, har de valgt å ha en egen brukerkoordinator.

Brukerkoordinatorens jobb er å lytte til og gjennomføre brukernes ønsker til bygget, innenfor de økonomiske og praktiske rammene. Litt som balansering på slakk line, men det må fungere perfekt.

– For kommunen har hver kvadratmeter en kostnad, både å etablere og å drifte. Da må man klare å kartlegge behovet godt i forkant og legge føringer for godt sambruk uten at det skaper konflikter mellom brukergruppene. Noen aktiviteter kan ikke foregå samtidig, så det er en kabal som skal gå opp.

2017 er året Frogner skole står ferdig, slik denne arkitektillustrasjonen viser.

Eva er personen som løser flere kabaler på byggeplassen, hver dag. Hennes mål er å gjøre alle fornøyde og lande det ønskede prosjektet innenfor budsjettrammene.

Brukerne har skyhøye forventinger
– Det hjelper ikke om byggherren er fornøyd om ikke brukerne er fornøyde. Dermed må vi sikre oss at brukerne er med i prosessen, og at de er med i dialogen om beslutninger som skal tas. Noen beslutninger får de mulighet til å mene noe om, andre ikke. I min rolle er det viktig å kommunisere godt hvorfor det er avgjørelser som brukerne ikke kan delta i. Det å være ærlig er noe brukerne setter pris på, da forstår de også hvorfor noe kanskje ikke blir slik de kunne tenke seg.

Eva Kihle Hammeren på byggeplassen i Sørum kommune.

Brukerne har ofte store forventninger til bygget. Når det er fattet vedtak i en kommune om å bygge en flott ny skole, med tilhørende bibliotek, kultursal og mer, er det mange innbyggere som har mange ønsker og meninger.

Det fremtidige bygget får en hel skare av folk som følger prosjektet spent fra sidelinjen.

– Om man spør brukerne kommer de med ønsker som kanskje ligger langt utenfor de økonomiske rammene for prosjektet. Da gjelder det å få ønskene riktig behandlet og finne det nivået som er riktig for både brukerne og byggherren.

På Frogner er det ikke lite som skal gjøres, i tillegg til skolen. Kommunen rehabiliterer og bygger nytt side om side.

– I tillegg har vi en forbindelse med idretten, det lokale idrettslaget skal bygge en stor idrettshall som knyttes sammen med kommunens bygningsmasse. Det blir en idrettshall med tre fulle håndballbaner og en kunstgressbane i tillegg. Vi holder også på å rehabilitere svømmehallen i byggetrinn tre, som skal være ferdig i 2017 sammen med resten.

Må stå stødig i stormene
Hver eneste dag på jobben betyr nye utfordringer, men også ett lite steg nærmere sluttdatoen i 2017 når det hele skal stå ferdig. På veien dit er det mange forhold som skal avklares og løses. Ikke alltid like lette, det er mange parter krever ekstra innsats.

– Man må ta stormene som raser punkt for punkt, og jobbe seg gjennom dem. Når man ser fremover ser det ofte rotete ut, men ved et tilbakeblikk ser selv de mest komplekse problemene helt opplagte ut. Det handler om å ha litt is i magen, og tørre å stå i situasjonen.

Eva er en prosjektleder som får ting gjort. Det skyldes også de også de strenge kravene hun setter til seg selv såvel som andre i prosjektet.

– En god prosjektleder skal få alle til å yte maks, å få alle fag og kompetansefelt til å bidra med sitt beste. Om jeg får til det, så gjør jeg en god jobb. Det er totalen som avgjør om et prosjekt blir vellykket.

Nytt Nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo, for Kulturdepartementet er nå det gjeveste som bygges i Norge. Det nye nasjonalmuseet skal framstå som et profilert kulturbygg og gi Oslo og Norge en tydeligere internasjonal posisjon innen visuell kunst. Det blir et moderne bygg med moderne teknologi, bokhandel, restaurant, servering på taket og utsikt mot Akershus festning og fjorden.

Museet blir et av norgeshistoriens største plass-støpte bygg, og det vil gå med 45 300m3 betong. Utfordringer som trang byggeplass midt i sentrum, og eksisterende infrastruktur under byggeplassen gjør dette til et svært spennende prosjekt. På det meste vil ca. 800 mennesker jobbe med museet.

Byggherre: Statsbygg
Omfang: Kr. 5 327 mrd. 54 600 m2.
Byggetid: Høsten 2015 – sommeren 2019.
Oppdragets art: SHA-koordinator for utførelsesfasen og Byggeledelse Bygg.

Prosjektet med utskifting av alle 6 turbiner inklusive ny maskinhall ved Rånåsfoss kraftstasjon er nå ferdigstilt.

Kraftstasjon ble opprinnelig bygget i 1922.

Rånåsfoss kraftstasjon er ombygget med 6 nye aggregater som erstatter de 90 år gamle aggregatene på Rånåsfoss. Den nye maskinsalen i glass og aluminium føyer seg vakkert inntil de gamle bygningene, og bevarer dermed de flotte fasadene som arkitekt Thorvald Astrup i sin tid tegnet. De horisontale Francisturbinene er erstattet med moderne, vertikale Propellerturbiner, nye generatorer og nytt automasjonsanlegg. Vannveien er ombygget og tilpasset de nye aggregatene. Den gamle bygningsmassen er bevart, men oppgradert med nye tekniske rom og installasjoner.

Det er utført et omfattende og krevende arbeid, med spesielle utfordringer og stort fokus på HMS.
· Mereffekt på 60 GWh. Virkningsgrad øker fra 86 til 91,4 %. Effekt øker fra 6×9 til 6×13,5.
· Produksjon øker fra 220 GWh til 280 GWh.
· Byggeperioden strekker seg fra 2010 til 2016, og har en økonomisk ramme på til sammen ca. 800 millioner. Byggherrestyrte entrepriser.
· Stema har levert Prosjektledelse, Koordinator for utførelsesfasen (KU) samt Prosjektassistent og omsatt for ca. 14 mill.

Stema rådgivning vant rammeavtale med Undervisningsbygg Oslo.

– Vi er stolte og glade for at vi igjen har nådd opp i skarp konkurranse med mange andre, sier administrerende direktør Eivind Thoresen Skarpaas i Stema rådgivning AS. Denne rammeavtalen er en av mange kontrakter som selskapet har vunnet i det siste.

– Dette er en fin anerkjennelse både av arbeidet vi utfører og av den kompetansen Stema rådgivning besitter. Som Oslos største eiendomsforvalter er Undervisningsbygg viktig for oss. Å få være med på å utvikle og forvalte skolebygninger som bidrar til gode læringsforhold for stadig nye generasjoner ser vi på som et viktig samfunnsoppdrag. Det gjør oss direkte stolte å få være med på dette, legger Skarpaas til.

– Denne kontrakten gjelder prosjektledertjenester, som vi også har hatt en rammeavtale på frem til nå. I tillegg har vi pågående rammeavtaler med Undervisningsbygg både innenfor byggeledelse og uavhengig kontroll, sier Skarpaas i en melding fra selskapet.

Flyplasskrysset ble igangsatt juni 2015 og ble ferdigstilt i september 2016.

Det nye krysset skal ivareta biltrafikken både fra E6 norgående og E6 sørgående som skal inn mot flyplassen via E16. Krysset ferdigstilles før den nye terminalen på Oslo Lufthavn som åpner i april 2017. Prosjektet ble utført som en totalentreprisesum på 142 mill.

Vår rolle var, KP, KU/SHA-rådgiver for prosjektet.

Stema har vært med i prosjektets tidligfase. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag og utlysning skjedde vinteren 2014. Prosjektet har vært godt gjennomført fra starten av, med tydelig HMS-samhandling med entreprenøren. Faremomentene var spesielt arbeid i høyden og arbeid nær trafikkert vei.

Staten har som mål at SHA-rådgivere skal være mest mulig ute på byggeplass, så dette fikk vi praktisert godt på anlegget. Stema fulgte grunnet manglende ressurser i prosjektet også opp marsikringsplanen og ym-planen som var laget. Etter 1 års produksjon og flere revisjoner av SHA-planen ved funn av nye faremoment, samt over 120.000 arbeidstimer, leverte prosjektet null skader på personell og null kritiske hendelser og ingen avvik fra under tilsyn på lønn.

Prosjektet gikk svært bra grunnet tett samarbeid med entreprenør og nøye granskning av tegninger for å til enhver tid overvåke nye farer. Sikkerhetssamtaler med logg (PSI) med håndverker hver eneste uke, tiltak og løsninger til problemstillinger som entreprenør kom over, var også arbeid som bidro til et godt gjennomført prosjekt.

Kjell Magne Nesset og Tor Sigmund Walen ruster Oslo Lufthavn for fremtiden. Da er det viktig at flytrafikken ikke blir berørt.

Slik ruster de Oslo Lufthavn for fremtiden

Det krever sin prosjektleder å bygge uten at det merkes.

På en travel dag er «innbyggertallet» på Oslo Lufthavn så høyt at flyplassen kunne blitt regnet som landets fjerde største by. Tusenvis av ansatte og titusener av passasjerer piler frem og tilbake både innenfor og utenfor terminalen. De første flyene begynner å gå allerede i 4-tiden hver morgen, og deretter er det full fart frem til sent på kveld.

Man skulle kanskje tro natten går roligere for seg – at en flyplass uten flyvninger er stille og rolig – men det er ikke tilfelle. Når mørket faller på rulles det nemlig ut et digert apparat med mennesker, plakater, utstillingsbiler og bygningsarbeidere. Det skal vaskes, ryddes og fylles opp med varer – og ikke minst skal det bygges, fikses og utvides. En natt på Oslo Lufthavn går sjelden rolig for seg.

Stålbjelker med skreddersøm
Det er fortsatt tidlig på dagen når vi møter Kjell Magne Nesset i en lav trebygning like ved rullebanen. Som besøkende på «rød sone», som det heter innenfor gjerdene, må du ha godkjent adgangskort og identifikasjonspapirer til enhver tid. Du kan være maks ti meter unna ledsageren din, og skal du i det hele tatt bevege deg i nærheten av rullebanene er synlighetstøy i høyeste grad påbudt.

– Det er mange prosjektledere og medarbeidere her nå, på flere forskjellige prosjekter. Vi holder i arbeidet, organiserer det som skjer, og passer på at alle som må høres blir hørt, forteller han.

På OSL arbeides det både over passasjerenes hoder…

…og under passasjerenes føtter.

Kjell Magne er prosjektleder i Stema Rådgivning, som har hatt en nøkkelrolle i flere av byggeprosjektene på Oslo Lufthavn de siste årene. I dag jobber han mest med å få på plass en utvidelse av området bak passkontrollen på den gamle utenlandsterminalen – et prosjekt som heter «Ombygging for non-Schengen i Pir Øst».

– Vi bruker mye moderne teknikk; blant annet er hele bygget 3D-scannet. Slik fikk vi puttet det inn en 3D-modellfil, som vi så lager verkstedtegningene vi trenger ut fra. Dermed kan det mekaniske verkstedet vi bruker sende ferdigproduserte stålbjelker som er på millimeteren riktige, og vi sparer mye tid på å spesialtilpasse bjelkene, forteller prosjektlederen.

Takket være «skreddersømmen» klarer arbeiderne hans å montere opp 2-3 stålbjelker hver natt. Med tiden skal disse bære et helt nytt dekke, trygt montert over hodene på passasjerene.

– Det viktigste er å få opp dette grove stålet først, så like etter siste avgang raser det ut med lifter, beltekraner og annet utstyr for å løfte opp disse store konstruksjonene. Da har vi definert seks timer arbeidstid hver natt, slik at alt skal være klart igjen når passasjerene kommer tilbake, sier Kjell Magne.

Flyttingen av Schengen-grensen er imidlertid langt fra det eneste prosjektet Stema Rådgivning er involvert i. Under føttene til de reisende tikker og går det gedigne bagasjeanlegget, med en rekke stillaser oppmontert slik at fagarbeidere kan utføre utvidelser og forbedringer også der. Resultatet, som på alle prosjekter på Oslo Lufthavn, skal bli en bedre opplevelse for enda flere.

En diger kabal av mennesker
På Oslo Lufthavn fungerer Stema Rådgivnings prosjektledere som byggherrens representant inn mot entreprenøren. Deres jobb er å sikre at kunden, altså Avinor, ender opp med å få det de skal ha. Kjell Magne Nesset er en av de mest erfarne prosjektlederne på stedet akkurat nå, og han jobber tett sammen med koordinator Tor Sigmund Walen.

Tor Sigmund Walen er koordinator for Stema Rådgivning på OSL, og koordinerer prosjektene i nært samarbeid med Kjell Magne Nesset.

På Oslo Lufthavn fungerer Stema Rådgivnings prosjektledere som byggherrens representant inn mot entreprenøren. Deres jobb er å sikre at kunden, altså Avinor, ender opp med å få det de skal ha. Kjell Magne Nesset er en av de mest erfarne prosjektlederne på stedet akkurat nå, og han jobber tett sammen med koordinator Tor Sigmund Walen.

– «Nå-situasjonen» er at vi har mange prosjektledere og medarbeidere her, på flere forskjellige prosjekter. Det er vi som holder i arbeidet, og organiserer det. Det krever både grunn- og spesialkompetanse, enten det er innen bygg, elektro eller flyplassdrift, forklarer han.

Flyene kan ikke slutte å gå bare fordi det skal bygges. Da trengs det gode prosjektledere som kan organisere arbeidet.

Sammen planlegger de selve jobben som skal gjøres, men vel så viktig er å tilrettelegge og tilpasse den til flyplassdriften. Det er en stor kabal som skal legges for å kunne drive store byggeprosjekter samtidig som trafikken går som normalt.

– Det er dét som er den virkelige utfordringen; å organisere slik at man får lov til å jobbe. Å skaffe nødvendige rammer slik at det er mulig å komme i land, og å få til kompromiss med de som jobber med flyplassdriften, er mer jobb enn selve teknikken, sier Tor Sigmund.

– Åh, jobber du der?
Da Kjell Magne begynte i februar var det allerede kjørt et forprosjekt, men alle kodene rundt rekkefølge og områdeavstengning var fortsatt ikke knekt. Da lå det på ham å samle de som ville bli berørt av byggejobben, slik at alle kunne bli fornøyde.

– Det handlet om å finne de riktige løsningene, få de riktige folkene til bordet, og å få godkjenning til å gjøre forskjellige ting på forskjellige tider. Det er mange å forholde seg til på en flyplass – både brann og redning, terminaldrift, kommersiell drift og teknisk drift, samt bagasje. Dette er ikke noe som kan stoppes fordi vi skal bygge litt, humrer han.

Dette helt nye innsjekkingsområdet er til forveksling likt det gamle – som du såvidt kan skimte over sperreveggene ved å snu kameraet mot høyre.

Alt inkludert har Stema Rådgivning prosjekter til rundt 800 millioner kroner på Oslo Lufthavn. Alle skal være ferdig utført innenfor ett og et halvt år, og dette attpåtil på en bygningsmasse som er i drift.

– Du må være mer enn bare ingeniørfaglig dyktig; du må også være litt menneskekjenner for å få alt dette til å gå opp. Det krever at du bruker litt tid, gjør de rette tingene og har den rette holdningen. Litt ydmykhet er lurt, og gjerne littegranne bestemthet. Det er et veldig stort puslespill som legges her inne hver eneste dag, sier Kjell Magne.

– Samtidig er det en veldig spennende jobb. Og så er det moro å kunne si at man jobber på Gardermoen. Dette er et sted som alle har et forhold til, så første gang du forteller det er det mange som reagerer med et begeistret “Åh, jobber du der?”, tilføyer Tor Sigmund.

Stema Rådgivning har mange spennende oppdrag som trenger dyktige prosjekt- og byggeledere.