Linda Aker Nylend har ansvar for sikkerhet, helse og miljø ved den pågående utvidelsen av hotellet Park Inn på Gardermoen. Hun og prosjekt- og byggeledelsen har oppnådd et spesielt godt samarbeid med utførende entreprenør.

– Jeg er vant til litt motstand fra entreprenøren, men i dette prosjektet føler jeg egentlig at det er et spesielt godt samarbeid med AF Gruppen, sier Linda Aker Nylend. Hun er koordinator i utførelsesfase (KU) på utvidelsen av Park inn på Gardermoen. Det betyr at hun sørger for at alt som har med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt i henhold til byggherreforskriften.
– På dette prosjektet opplever jeg at entreprenøren prioriterer dette, sier Nylend.

Et av de største flyplasshotellene
Park Inn Gardermoen utvider eksisterende hotell med 214 nye hotellrom, 9600 kvadratmeter, fordelt på åtte etasjer. Etter utvidelsen får hotellet mer enn 500 rom og blir et av de største flyplasshotellene på Oslo Lufthavn Gardermoen. Det kommer en egen etasje med konferanserom og trimrom, samt at det gjennomføres oppgradering av eksisterende hotell. Den nye hotellfløyen kobles på eksisterende hotell og infrastruktur fra eksisterende bygg videreføres.

Stema har totalansvar for prosjektet fra forprosjekt, via anskaffelse og gjennomføring, til overtagelse og prøvedrift. Mens Nylend er KU, så er Kjell Magne Nesset prosjektleder og Tor Lund er byggeleder.
– Fremdriften er god. Arbeidene startet opp i april og korona har ikke påvirket prosjektet i nevneverdig grad. Det eneste som har blitt påvirket er betongarbeiderne, som samtlige kommer fra Portugal. På grunn av korona kunne de ikke reise hjem før i sommer, og når de kom tilbake måtte de i 10 dagers karantene. Dette påvirket imidlertid ikke fremdriften og det utvidete hotellet skal stå ferdig i desember neste år, sier Nylend.
Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise, har en verdi på MNOK 250 eks. mva og skal være ferdig i desember 2021. Utbygger er Hotell Østre AS eid av Avinor, mens drifter av hotellet er Radisson-kjeden. Forebygger arbeidslivskriminalitet
Som KU er Linda opptatt av at sikkerheten til de som jobber på prosjektet blir best mulig ivaretatt, samt at alle involverte følger gjeldende regler og retningslinjer.
– Arbeidet mitt handler mye om oppfølging av sikkerhet, koordinering og forsvarlige arbeidsforhold på byggeplassen, men jeg følger også opp det som har med forebygging av arbeidslivskriminalitet å gjøre, sier Nylend.
Hun samarbeider blant annet tett med både LO og Skatt Øst. Hun benytter også HMSREG som hovedverktøy. Dette er et informasjonssystem som er utviklet for å motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Hun kontroller jevnlig alle underleverandørenes seriøsitetskrav.
– Vi kontrollerer ansettelseskontrakter, lønnsforhold og boforhold, samt sjekker om selskapene betaler skatt og arbeidsgiveravgift. – Det handler om å sørge for at alt som skjer på byggeplassen er i henhold til norsk lov, sier Nylend.

Coops logistikksenter på Gardermoen er et av landets største og mest avanserte lagerbygg. Men etter bare ett års drift var bygget for lite, og nå er en utvidelse på 33.000 kvadratmeter godt i gang.

– Dette er et komplekst prosjekt, hvor vi har prosjekt- og byggeledelse. I tillegg ivaretar vi rollene for koordinator i prosjekteringsfasen og utførelsesfasen (KP/KU), sier byggeleder, Øystein Dybendal.
Stema har fire medarbeidere i Coop-prosjektet og opptrer som byggherrerepresentant for Coop. Dybendal er byggeleder, sammen med Oskar Skallerud og Lars Anders Røen som også er KU/KP. Fjerdemann er Tom Lund som er prosjektleder.

33.000 nye kvadratmeter
Coops logistikksenter ble bygget i 2014. Da bygget stod ferdig kunne Coop skryte av et logistikksenter på hele 52.000 kvadratmeter med en høyde på 28 meter. Senteret forsyner Coops butikker over hele landet, og hvert døgn losser mer enn 300 lastebiler varer ved de 79 kjøreportene. Daglig behandles en halv million kolli ved lageret.
Da Coop i 2015 kjøpte dagligvarekjeden ICA, ble det ytterligere behov for lagerkapasitet. Derfor utvides nå logistikksenteret med 33.000 kvadratmeter. CLog 2.0, som det utvidede logistikksenteret kalles, får et samlet areal på cirka 85.000 kvadratmeter, og blir et av landets største logistikkbygg. Utvidelsen gir Coop en kapasitetsøkning på cirka 50 prosent.
– Eksisterende bygg utvides i flere retninger og med flere påbygg. Samlet snakker vi om åtte påbygg som alle skal kobles sømløst sammen med dagens bygg, sier Dybendal.

Tett dialog og koordinering
Utvidelsen av logistikksenteret er i grove trekk delt i to entrepriser. Én entreprise på selve bygget, hvor HENT er totalentreprenør og én entreprise på alt som har med teknisk innmat å gjøre. Sistnevnte leveres av det tyske selskapet Witron, som hadde tilsvarende leveranse på det eksisterende bygget.
– I tillegg håndterer Stema en egen totalentreprise for kjøleanlegg i forbindelse med utvidelsen og byggherrestyrte entrepriser for ombyggingsarbeider i eksisterende bygg, sier Dybendal.
Størrelsen alene gjør dette til et spesielt prosjekt. To frys- og kjølelager på henholdsvis 3000 og 7300 kvadratmeter gjør dette til noe helt annet enn et standard lager- eller logistikkbygg.
– Både Coop og Mattilsynet har strenge kvalitetskrav til frys- og kjølerom, noe som handler om at matvarene skal lagres under riktige og stabile temperaturforhold. Det er derfor avgjørende at både kjøl- og fryselager blir tette. Dette krever høy nøyaktighet i byggeprosessen, sier Dybendal.
De åtte påbyggene skal kobles sammen med eksisterende bygg uten at det går ut over den daglige driften, eller at det påvirker temperaturen i noen av lagrene. Dette krever tett dialog med Coops drifts- og eiendomsavdeling.
– Når sammenkoblingen skjer må deler av bygget stenges ned, samtidig som lageret er i full drift. Dette krever god koordinering og samhandling med både Coop og utførende entreprenør, sier Dybendal.

Tredimensjonalt Tetris-spill
Coops hovedlager er helautomatisk. Det betyr at varer blir lagret og hentet frem ved hjelp av «lagerroboter». I stedet for at mennesker skal kjøre varene rundt med trucker og flytte dem manuelt, så tar store rullebånd og kraner seg av jobben. Varene pakkes om og hentes automatisk frem, før en lastebil frakter dem til riktig butikk.

– Cirka 95 prosent av all varehåndteringen er automatisert, uten behov for mennesker. Logistikksenteret er det mest avanserte i Europa, sier Dybendal.

I nybygget videreføres den teknologiske satsingen. Det betyr blant annet automatiserte pallereoler, kransystemer, transportbånd og ikke minst 11 nye såkalte COM-maskiner. Dette er maskiner som automatisk bygger nøye planlagte paller som et slags tredimensjonalt Tetris-spill.
– Utfordringen vår er at når Witron kommer og skal montere den teknisk avanserte innmaten, så må alt passe. Alle mål må stemme, og alle monterte vegger og søyler må være på riktig sted. Dette stiller selvsagt store krav til nøyaktighet under byggingen, sier Dybendal.
Han forteller at deler av arbeidet med innmaten allerede er i gang og at så langt har alt gått etter planen.
– Prosjektet har god fremdrift i henhold til fremdriftsplanen. CLog 2.0 skal stå ferdig i midten av 2022, sier Dybendal.

Lena Sanderengen fra Stema har lang erfaring SHA koordinator og har ledet sikkerhetsarbeidet på et av landets mest krevende byggeprosjekter. 

Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum nærmer seg slutten og en av de mange vi har hatt i det prosjektet er Lena Sanderengen. Hun har vært med siden spaden ble stukket i jorda i 2015.

Lena ser tilbake på fem år med stolthet og glede over å ha vært med på å bygge Norges mest profilerte bygg, på ca. 55 000 kvadratmeter og en pris på ca. 6 milliarder.

Sentralt på Aker Brygge
Det som har gjort prosjektet krevende er størrelsen og beliggenheten, sentralt på Aker Brygge.

Området er et av de mest besøkte og befolkede i hele hovedstaden.

Med mer enn 20 byggherrestyrte entrepriser med tilhørende underentreprenører og 800 arbeidstakere på byggeplassen, har hun hatt en hektisk hverdag i disse 5 årene.

– Å være SHA-koordinator på et så stort prosjekt handler om å ha kontroll på risikofylte arbeidsoperasjoner. Det har det vært mange av i dette prosjektet, forteller Lena. – Det handler om å være aktiv og «på» hele tiden og ha én tanke i fokus – vi skal ikke ha noen alvorlige ulykker og alle skal komme friske hjem etter jobb hver dag!

Mye oppfølging
– Vi har hatt ukentlige fremdriftsmøter med fokus på arbeidets rekkefølge og sikker utførelse. I tillegg har vi hatt månedlige SHA-møter med gjennomgang av hendelser, samt gjennomgang av kommende risikofylte arbeidsoperasjoner, ukentlige vernerunder, og utallige sikker jobb analyser (SJA). Med så mange entrepriser, blir dette et massivt trykk, forklarer Lena.

På det meste har det vært 26 forskjellige nasjonaliteter på byggeplassen, noe som har krevd språkplaner og god informasjon for å forstå hva alle sier, mener og ønsker. Her har alle kontraktsparter vært flinke til å ha samlinger, utarbeide brosjyrer på flere språk eller skaffet tolk. Det har ikke vært lett, da vi blant annet har en annen sikkerhetskultur i Norge enn i mange andre land. Med litt terping og oppfølging har det gått greit.

Bedre betingelser
Som SHA-koordinator for Statsbygg er en oppgave å kontrollere arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. I det ligger tett samarbeid med Skatt Øst og sentralskattekontoret for utenlandssaker, kontroll av lønn og arbeidsvilkår, samt kontroll av boforhold. – Da det stod på som verst gjorde vi sammen to-tre kontroller av lønns- og arbeidsvilkår i måneden, sier Lena. – Med tett oppfølging har vi sørget for innbetaling av flere skattekroner og restanser for å kunne fortsette å jobbe på Statsbygg sine byggeprosjekter. Flere har fått bedre betingelser, lønn og boforhold.

Fokus på trivsel
– Jeg føler meg ofte som en som bare går og maser og må «påse», smiler Lena. – Det er derfor viktig både for meg selv og andre å ta den gode praten ute på byggeplassen. Jeg har truffet så mange fantastiske, hyggelige, snille mennesker som alle har vært med i denne maurtua av en byggeplass. Selv om både fremdrift og økonomi har vært presset, har vi klart å skape gode minner med luciafeiringer, grillfester og andre fine sammenkomster. Arbeidsmiljøet ute på byggeplassen er viktig og det er veldig artig å se at alle setter stor pris på hva vi gjør, avslutter Lena.

Byggingen av Bybanen i Bergen er tidenes største kollektivsatsing i byen. Banens første strekning, fra sentrum til Bergen Lufthavn Flesland, ble ferdigstilt for tre år siden, og om to år åpner banens andre spor til Fyllingsdalen.

– Dette er ikke bare er en stor kollektivsatsing, men et svært viktig prosjekt som har stor betydning for fremtidig byutvikling, sier byggeleder for Bybanens endestopp i Fyllingsdalen, Terje Bua Algerøy fra Stema.

Mange milliarder
Bygging av Bybanen i Bergen ble vedtatt i 2000. I 2010 startet arbeidet og allerede tre år senere stod første delstrekning, fra sentrum til Nesttun ferdig. I 2017 hadde banen blitt utvidet til Flesland, og første spor (17 km) var ferdigstilt. Arbeidet med banens andre spor (10,8 km), fra sentrum til Fyllingsdalen, er godt i gang og skal stå ferdig ved årsskiftet 2022/23. Det jobbes samtidig med planlegging av et tredje spor (13 km) til Åsane i Bergen nord, der planen er at byggefasen starter senest når banen til Fyllingsdalen er ferdig.

Første spor hadde en kostnad på 7,2 milliarder, mens strekningen det nå jobbes med har en foreløpig kostnad på 6 milliarder kroner. Hva banen til Åsane vil koste er ikke fastsatt, men foreløpige beregninger viser en kostnad på rundt 13 milliarder kroner. Samlet vil de tre sporene strekke seg over 40 kilometer og ha en estimert kostnad på vel 26 milliarder kroner.

Stor suksess
Bybanen i Bergen har vært en stor suksess, og hver dag frakter banen over 50.000 reisende. Som byutviklingsgrep har banen på mange måter definert Bergen på nytt. Hva som er en attraktiv beliggenhet, er det i dag Bybanen som i stor grad bestemmer. Langs traseen, spesielt på de mange stoppene, kommer det ene byutviklingsprosjektet etter det andre.

Banens andre spor går fra sentrum til Fyllingsdalen i Bergen vest, med et foreløpig endestopp ved kjøpesenteret Oasen. Endestasjonen er definert som et eget byggetrinn (D16), og Stema har byggelederansvaret for dette delprosjektet.

– Byggetrinnet er komplisert og inkluderer flere store betongkonstruksjoner, blant annet en 200 meter lang banekonstruksjon som bybanen skal kjøre på, samt en 180 meter lange innkjøringskulvert for biler som skal inn i Oasen, sier Algerøy.

I de store betongkonstruksjonene blir det brukt 8000 kubikk med betong og 1700 tonn med armering. Deler av arbeidet skjer i et område hvor det er bil- og persontrafikk. I dette byggetrinnet har høyspentledninger i grunnen blitt lagt om, samtidig som vann- og avløpsrør har blitt byttet ut.

– Det har blitt lagt inn fjernvarme i området. En rekke tilstøtende prosjekter har derfor bidratt til å komplisere prosjektet. Så langt har alt blitt gjennomført i henhold til plan og bestilling, sier Algerøy, som skryter av hovedertreprenør NCC. De har vært både fleksible og løsningsorienterte.

Ingen tegninger, bare 3D
Prosjektets kompleksitet er krevende for bruk av ny teknologi. I stedet for digitale 2D-plantegninger, er prosjektet kun illustrert via detaljerte 3D-modeller.

– Vi er godt kjent med 3D-modeller og har brukt dette tidligere, men ikke i et slikt omfang som i dette prosjektet. 3D-modellene gir en helt annen forståelse for detaljer, og visualiserer prosjektet på en helt annen måte. Erfaringene er veldig gode, sier Algerøy.

Prosjektet baserer seg på 3D-modeller, som betyr at alle nødvendige prosjektdetaljer formidles via BIM-modeller. Denne informasjonen kan de som er ute på byggeplassen hente opp via en BIM-app på en smarttelefon eller iPad. Svært detaljert, men ikke minst oppdatert prosjektinformasjon, er tilgjengelig for alle som til enhver tid trenger det.

– 3D-modellen som ligger inne i BIM-appen viser konstruksjonen fra alle mulige vinkler, der det også er mulig å zoome inn på detaljer Dette gir en helt ny og mer realistisk forståelse for konstruksjonen, sier Algerøy.

Vil se mer 3D fremover
Algerøy tror bygg- og anleggsbransjen bare har sett starten på bruken av 3D i slike prosjekter.

– 3D er et fantastisk verktøy som fremstiller både bane- og andre byggeprosjekter på en svært realistisk og oversiktlig måte. Jeg tror derfor at dette er noe vi kommer til å se mye av fremover, sier Algerøy, han trekker også frem at den visuelle fremstillingen åpner opp for økt brukerinvolvering.

Loste landets største byggeprosjekt trygt i havn

Med stø hånd har prosjektdirektør Geir Ingemundsen loset landets største og mest ambisiøse byggeprosjekt trygt i havn. Første del av Økern Portal er nå overlevert Oslo Pensjonsforsikring AS og første leietaker er flyttet inn.

– Stort volum, svært kort byggetid og ambisiøse kvalitetskrav var det som møtte Geir Ingemundsen da han ble prosjektdirektør for Økern Portal i november 2018, sier Tor Johs Hegna fra Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF).

Norges mest unike næringsbygg Økern Portal eies av OPF. Visjonen har vært å skape et bærekraftig fellesskap mellom næring og nærmiljø i et næringsbygg som tilbyr alt fra fleksible kontorlokaler til restaurant- og kulturopplevelser for ansatte og beboere i området. Prosjektet er med sine vel 80.000 kvadratmeter Norges største landbaserte byggeprosjekt. Størrelsen alene ville tatt nattesøvnen fra de fleste, men OPF ville mye mer enn å bare bygge stort. De la listen høyt og satte seg som mål at bygget også skulle bli Nordens smarteste bygg.

Vellykket overlevering
Det var et ufravikelig krav at Telias lokaler måtte være ferdige og klare til innflytting 1.desember 2020, forteller Hegna videre. Dette betød en byggetid på under 22 måneder, der koronaen kom inn med ytterligere utfordringer i forhold til fremdrift, smitte og karantene.

– For å lykkes var det avgjørende med en prosess der konseptutvikling, prosjektering og bygging mer eller mindre skjedde samtidig, allerede fra starten av. Hegna forteller at Geir satte sammen et meget godt og kompetent team fra Stema.
– Sammen med totalentreprenør Vedal og oppdragsgiver har de løst alle utfordringer som har dukket opp underveis i byggeprosessen. Med sin trygghet og ro har Geir ledet prosjektet, slik at Telia som avtalt kunne flytte inn i det som vi med stolthet kan si har blitt Nordens smarteste bygg, sier Hegna.

Fortjener honnør
Stema har ledet prosjektfasen siden tidlig i 2017. Rundt fire år senere er altså byggets første leietaker godt på plass.
– Fra den dagen Geir ble leder for prosjektet, har han vært opptatt av at vi som var en del prosjektorganisasjonen skulle trives, sier assisterende prosjektleder, Christian Grønvold Hansen fra Stema.
Sammen med resten av prosjektorganisasjonen gir han Geir svært gode skussmål, og forteller at uten den svært tette oppfølgingen av prosjektet, så ville man nok ikke kommet i mål.
– Og da ville ikke Telia kunne flytte inn til avtalt tid. Geir fortjener honnør for et svært godt ledet prosjekt, sier Grønvold Hansen.

Stolt
Geir Ingemundsen forteller selv at god planlegging har gjort at de har hatt god kontroll gjennom hele byggeprosjektet.
– Men det krevde svært godt samarbeid mellom de involverte parter og god prosjektstyring. Alle som har vært delaktige i prosjektet har stått på fra dag én og fortjener skryt for den innsatsen de har lagt ned, sier Ingemundsen.
– Jeg er stolt av at jeg har fått være med på å lede og utvikle dette spektakulære prosjektet, sier Ingemundsen, som nå ser fremover og gleder seg nå til å fatt på nye spennende og krevende byggeprosjekter. Økern Portal-prosjektet tas nå over av Sverre Skram Vatne, som har vært involvert i prosjektet fra starten av og dermed kjenner det godt.

Bygget
I Økern Portal er det lagt opp til fremtidsrettede tekniske plattformer som kan videreutvikles i hele byggets levetid. Videre har bygget smarte og moderne innovative løsninger innen alle tekniske fag. Bygget vil bli selvlærende og bruke historiske data og maskinlæring for å forbedre sine prediksjonsmodeller, drift og styring. Det vil da kommunisere og samhandle med nabobygg og omgivelsene rundt seg. Som grunnlag for smartbygg ligger det en topp moderne IKT infrastruktur.

Sømløst bygg lar de ansatte jobbe like enkelt i restaurantområdet, i sin sone, som på takterrassen. Alle brukere av bygget vil få en app for adgangskontroll og sikkerhetsløsning, som i tillegg til adgang også gir bruker mulighet for åpning av blant annet skap, sykkelparkering. Det er lagt til rette for tildeling av arbeidsplass basert på behov og ønsker. Videre kan brukere påvirke arbeidsmiljøet ved styring av for eksempel solskjerming og temperatur. Det legges opp til et bredt spekter av mattilbud. I appen kan man få oversikt over ledige plasser og eventuell kø i restaurantene, se menyer, bestille og betale. Funksjonaliteten vil bli bygget ut på sikt. I appen vil det bli enkelt å finne ledige møte- og grupperom, samt kollegaer og utstyr.

Det er etablert sensorteknologi på mange områder for styring og drift av bygget, samt innsamling av driftsdata. Bygget har teknologi som understøtter posisjonering, lokalisering og sporing.

Smart forvaltning og vedlikehold av bygget gjennom just in time vedlikehold og ikke standard periodisk eller hendelsesbasert vedlikehold. Bruk av sensorer og prediksjon for å planlegge arbeid og optimalisere bygget f.eks. varme, tildeling av arbeidsplasser ol. Tilgjengelig data for brukere for å bevisstgjøre forbruk f.eks. av vann, kildesortering, varme ol.

Kontorbygget har en gigantisk park på taket, som er åpen for publikum, med løpebane, parsellhager og bikuber. Dette er faktisk Nord-Europas største grønne tak. Restaurantene på stedet kan tilby helt ureist mat, fra planter dyrket på det grønne taket.

Som en del av prosjektet bygges også et stort, nytt hotell med konseptet Radisson Red som er helt nytt i Norge.

Fra venstre: Åste Breit, Geir Ingemundsen, Emilie Grepperud-Frenning, Sverre Skram Vatne, Siv Sundby, Christian G. Hansen, Gunnar Heimdal, Tine P. Einang

Svein Rosselands hus

Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo holder til i Svein Rosselands hus. Bygget stod ferdig i juli 1934, og var det første i sitt slag i verden. Bygningen ble i 2014 fredet ved forskrift.

Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk og detaljer som skilt og dekor. Bygningen har gjennomgått få endringer siden byggeåret og hele bygget hadde behov for rehabilitering. Stema har hatt byggeledelsen på tak og fasaderehabiliteringen. Prosjektet var et samspill med videreføring til totalentreprise med en prosjektverdi på 30 millioner. Jobben innebar rehabilitering av teglfasader, vinduer, tak og ny solavskjerming. Fredningen har medført tett dialog med Riksantikvar med flere prøvefelt av vinduer med smyg og flis legging.

Svein Rosselands hus ble oppført etter tegninger av arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen. Arkitektene søkte et fabrikkmessig uttrykk og bygget var og er en representant for funksjonalismens inntog i norsk offentlig arkitektur. Opprinnelige farger var tidstypiske og preget av funksjonalismens fargepalett. Bygningen er sammenbygd av to blokker; en lav og rektangulær blokk med en mindre, men høyere blokk på 3 til 5 etasjer. Vestibylens nordvegg har et vindusfelt over to etasjer, trappen er belagt med norsk skifer og har rekkverk av jern og bronse. Planløsningen i lavblokkens etasjer er symmetrisk strukturert med korridorer i lengderetningen på hver side av trapperom. Kontorene i forskjellige størrelser ligger på østsiden av korridoren. I 2. etasje finnes et godt bevart auditorium, og det tidligere biblioteket (nå lesesal) på nordsiden. I kjelleren er rommene bygd om til lesesal og pauserom. Høyblokkens 3.–5. etasje, som var Astrofysiker Svein Rosseland sin leilighet fram til 1965, er i dag omdisponert til kontorarealer, men en del av den opprinnelige innredningen som peis, veggfaste skap og baderomsinnredning er intakt. Badet er ett av få opprinnelige 30-talls bad vi har i Norge.

Det mest omfattende i prosjektet har vært vinduene. Rammene og mekanismen er av metall, vinduet er kittet og holdt på plass av innvendige eikelister. Ved restaureringen i 1999 ble vinduskarmene og messingskruene malt hvite. Dette er nå tilbakeført til original. Tilstanden på vinduene var dårlig med store rustangrep på underside karm og vindusfelt. Vinduer er nå blitt demontert og alle mekaniske komponenter restaurert. Det er tre ulike glass på bygningen; vanlig, hamret og sandblåst. Nye glass er laget på samme metode som de opprinnelige. Puss rundt vindu var originalt kalkmørtel overmalt med kalkmaling. Dette måtte fjernes for å få ut vinduene, men er blitt utført på ny da det er en markant pusskant. Solavskjermingen er demontert og solfilter er montert etter godkjenning av Riksantikvar. Hovedinngangsdøren på sørøstsiden er en teakdør med tre glassruter og plate av metall. Døren har et håndtak av bronse og er satt inn i et glassfelt kantet med marmor. Inngangen på vestsiden, samt døren inn til trapperommet på sørvestsiden er opprinnelige jerndører med store glassfelt. Disse er blitt restaurert, pusset og originalt glass er beholdt.

Teglstein og fuger er blitt utbedret. Hele fasaden har blitt respekket der det var skader. Ved vindussøylene på fasaden er det flislagt på tre sider av søylene. Originale fliser ble demontert for å kunne få ut vinduet og deretter remontert etter vinduet ble montert inn. Resten har fått en erstatningsflis. Trappetrinn og vanger er av granitt. Granitt og larvikitten er blitt vasket og fugene er blitt respekket. Hovedtrappen på østsiden har bronserekkverk, på vestsiden er trinn og repos belagt med skiferheller. Rørrekkverk av stål. På balkongene ble flisene demontert, underlaget ble avrettet og det ble lagt ny membran under flisene både originale og erstatningsflis. Veggene inni balkongen ble malt tilbake til den originale grønnfargen som ble avdekket under prosjektet.

Takene var tekket med papp og med innvendige nedløp. Alle beslag rundt gesims, piper og ventilasjonskanaler/hetter er av kobber. Baldakinen over inngangen på vestsiden er tekket med valsede kobberplater med doble falser. Takflaten ble revet ned til betongdekket og bygget opp på ny med dampsperre og isolert bedre. Fallet på takflatene ligger generelt på 1:60. Alle kobberbeslag er montert med skjult innfesting og stående falser som originalt. På ventilasjonsavkast er det etablert nye hatter. Det er etablert nye taksluk.

Fasaderehabiliteringen har vært et godt samarbeid mellom partene og ble ferdig til avtalt tid, i avtalt kvalitet og innenfor budsjettramme. I dette er prosjektet har kvalitet og fokus på vern vært viktigere enn pris. Håndverket er utført med stolthet for faget og bygget har mange flotte detaljer. Bygget er nå rustet for nye hundre år.

Stema-suksess med seks sykehusprosjekter

På to år har Stemas byggeleder, Thomas Bratås, sørget for at hele seks sykehusprosjekter, alle for Oslo Universitetssykehus, har kommet i mål som planlagt.

– Det har vært krevende, men alle prosjektene har fulgt normert fremdrift og kommet i mål som planlagt, sier byggeleder hos Stema, Thomas Bratås.

Landets største sykehus
Oslo Universitetssykehus (OUS) er med sine 24.000 ansatte landets største og et av Skandinavias største sykehus. Sykehusene som hører til under OUS-paraplyen er Aker Sykehus, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål Sykehus samt en del andre adresser knyttet til sykehuset.

OUS er også en av Oslos største eiendomsbesittere med en samlet bygningsmasse på nesten én million kvadratmeter. Flere store byggeprosjekter er under utvikling, men eksisterende bygningsmasse må fornyes og tas vare på for at sykehusene skal tilfredsstille dagens krav til moderne sykehusdrift. Thomas Bratås fra Stema har vært leid inn for å være byggeleder for hele seks ulike prosjekter, fordelt på alle Oslo Universitetssykehus sine lokasjoner.

– Flere av prosjektene har pågått over lang tid. Jeg kom inn i det første prosjektet i august 2019, og siden har det gått slag i slag. Mens noen av prosjektene nå er avsluttet, så er det også noen som løper videre i det som er et mer langsiktig oppgraderingsarbeid, sier Bratås.

Kritisk strømforsyningsprosjekt
Det første prosjektet hans var et strømforsyningsprosjekt til Kvinneklinikken på Ullevål Sykehus. Prosjektet omfattet oppgradering av alle hovedfordelinger og strømforsyning til bygget med tilhørende transformatorer. Det ble opprettet et komplett nytt UPS-anlegg for hele bygget, samt hovedfordelinger for nettstrøm og generator.

– Alt arbeid har blitt utført med sykehuset i full drift. Kvinneklinkken har både fødeavdeling og fullt operative akuttoperasjonsstuer, noe som betyr at flere av sykehusets funksjoner er kritiske og avhengig av et stabilt strømnett også under ombygging, sier Bratås.

Selve migrasjonsperioden, når man kobler over fra gammelt til nytt system, var derfor en av de de mest kritiske fasene. Dette ble gjort så raskt som mulig, og lagt til tidspunkt på døgnet da aktiviteten på sykehuset var lav.

– Men en fødende kvinne venter ikke på at vi skal koble om strømmen. Under migrasjonsperioden ble det derfor hentet strøm fra andre deler av sykehuset, samtidig som det selvsagt var avgjørende at dette arbeidet ble gjort så effektivt som mulig, sier Bratås.

Bygget er på cirka 30.000 kvadratmeter, og arbeidet krevde god koordinering med både leger og sykehuset ledelse.

– God planlegging og godt samarbeid sørget for at alt foregikk uten noen uheldige hendelser, sier Bratås.

Ny IKT-infrastruktur for OUS
Samtidig gikk Bratås inn som byggeleder for sykehusenes pågående IKT-prosjekt, hvor all IKT-infrastrukturen på samtlige av OUSs lokasjoner skulle oppgraderes til å tilfredsstille dagens og fremtidens krav. Dette er et prosjekt som har pågått i mange år og som vil pågå i mange år videre.

– Mye av infrastrukturen er over 20 år gammel. Med utviklingen som har vært, og den kritiske funksjonen som et sykehus har, var tiden moden for å ta grep, sier Bratås.

Prosjektet handlet blant annet om å opprette nye IKT-rom med de tekniske installasjonene det medbringer, i form av redundante løsninger og kjøling. Fiberinfrastrukturen internt på sykehusene ble også oppgradert. På dette prosjektet ble også alt arbeid utført med sykehusene i full drift.

– Svært mye av sykehus-systemene avhenger av en operativ og velfungerende IKT-infrastruktur. Arbeidet krevde mye kartlegging, planlegging og koordinering med brukerne. Alt var derfor planlagt ned til minste detalj, slik at alt skulle gå smertefritt i det øyeblikket datakommunikasjonen ble koblet over på ny infrastruktur, sier Bratås.
Han forteller at en del av prosjektet også handlet om å få heldekkende wifi på alle OUS sine lokasjoner. 

– Med et samlet bygningsareal på nesten én million kvadratmeter, er det en ganske omfattende jobb. I min periode rullet vi ut wifi i noen fløyer på Rikshospitalet, samt 2-3 bygg på Ullevål, sier Bratås. 

Flere mindre korona-prosjekter
Som følge av korona-pandemien dukket det opp mindre prosjekter som måtte løses.

– Korona-tilpasninger og tiltak dukket ofte på kort varsel. Dette er mindre prosjekter som i praksis har pågått gjennom hele pandemien, i samarbeid med eiendom, drift og prosjektavdelingene på Ullevål Sykehus, sier Bratås.
Blant tiltakene som er utført er diverse ombygginger og tiltak i bygningsmassen for å dele inn kohorter, noe som medførte endringer og oppdateringer av tekniske installasjoner. I tillegg ble Pandemi-Laben for analysering av Covid-tester flyttet fra Rikshospitalet til Ullevål Sykehus.

– På Ullevål Sykehus ble Norges største pandemilab etablert, sier Bratås.

Bratås har også vært byggeleder for et større renoveringsprosjekt på Gaustad sykehus, hvor døgnbehandlingen innen alderspsykiatri har blitt flyttet fra Vardåsen til poliklinikken i bygg 19. I tillegg har Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) blitt oppgradert for å øke kapasiteten til baderom for innlagte pasienter, samt at det har blitt installert ventilasjon i deler av bygget. Det siste prosjektet Bratås var byggeleder for var et større garderobeprosjekt.

– Alle arbeider har blitt gjennomført med sykehusene i drift. Arbeidet har vært både lærerikt og spennende og har gitt meg ny innsikt i det å lede og gjennomføre prosjekter og arbeid på noen av våre viktigste institusjoner, sykehusene, sier Bratås.